Oslojenta

Meninger med mening

Byutvikling uten nikkers 4. februar 2015

Byutvikling uten nikkers

Bogstad Gård ble fredet 1. desember 2014, på dagen 200 år etter Karl Johans avskjedsfest.

Bogstad Gård ble fredet 1. desember 2014, på dagen 200 år etter Karl Johans avskjedsfest. Illustrasjon: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren

Skogeier Jan Herman Dante kaller fredningen av Bogstad Gård for ”snik-fredning” av “nikkersadelens turområder” i Dagbladet i dag.

I Dagbladet kan man lese: «-Med et pennestrøk stopper dette hele byutviklingen på Oslo Vest. Og stanses utviklingen her, blir Groruddalen og østkanten den eneste muligheten for en framtidig utvikling av Oslo, sier Dante, som eier 550 mål lenger inne i Sørkedalen.»

Han fremstiller det som om bystyrets politikere har blitt lurt, samtidig som han hevder at byråd Bård Folke Fredriksen alene avgjør hele Oslo vests fremtid, og at østkanten må ta støyten.

Hvor i himmelens navn fikk han alt dette fra? (more…)

 

Streik i glasshus – del 3 30. januar 2015

Streik i glasshus – del 3

I min lille føljetong, «Streik i glasshus» har del 1 omhandlet Arbeiderpartiet, som under streiken mot midlertidige ansettelser, annonserer med midlertidig stilling som kampanjerådgiver. Del 2 har tatt for seg partiene Ap, SV, Rødt, KrF og Senterpartiet, som også streiker imot noe de selv annonserer for.

I dag har vi kommet til de streikende organisasjonene, altså de som organiserer de som ikke skal få lov til å jobbe i alternative turnuser – uansett om de ønsker det selv -,  og som vil forhindre andre fra å prøve seg midlertidig i en stilling, for å kunne komme seg inn på arbeidsmarkedet.

Jeg har valgt meg ut Norges fjerde største fagforbund, Sykepleierforbundet: (more…)

 

Streik i glasshus – del 2

Streik i glasshus – del 2

Arbeiderpartiet utlyste i november 2012 en midlertidig stilling ut september 2013.

Arbeiderpartiet utlyste i november 2012 en midlertidig stilling ut september 2013.

I går la jeg ut bloggposten «Streik i glasshus» – hvor jeg kunne fortelle at Arbeiderpartiet under streiken mot midlertidige stillinger selv annonserte etter en valgkampmedarbeider i midlertidig stilling. Innlegget var såpass vellykket at Nettavisen kommenterte forholdet et stykke utpå dagen. Arbeiderpartiets Snorre Wikstrøm fikk et aldri så lite forklaringsproblem, og rodde et godt stykke ut på landet.

Men vi kan vel ikke gi oss med det? Jeg har flere godbiter på lur, til alle som syns at det å streike mot en ordning som gir adgang til midlertidige ansettelser i inntil ett år er litt pussig. I hvert fall om man annonserer for det man streiker imot.

Altså: (more…)

 

Streik i glasshus 29. januar 2015

Streik i glasshus Snorre Wikstrøm på Twitter 28.01.2015

«Flere midlertidige ansettelser betyr økt usikkerhet for arbeidsfolk og familier, et dårligere klima i arbeidslivet, langt fra det vi er vant med og stolte av i Norge,» sa partileder Jonas Gahr Støre til de fremmøtte streikende foran Stortinget i går.

«Bra Robert Eriksson er midlertidig ansatt som arbeidsminister… #debatten #2017,» skrev Snorre Wikstrøm, Arbeiderpartiets valgkampsjef, på Twitter.

Det høres riktig så ille ut. Men er det ikke mulig å tenke seg at en midlertidig stilling kan være veien inn i fast jobb? (more…)

 

Løren skole – eldst, nyest, størst og minst

Filed under: Byutvikling,Skole - kunnskap - forskning — oslojenta @ 00:00
Tags: , , , ,

Løren skole – eldst, nyest, størst og minst I dag ble Løren skole offisielt gjenåpnet av skolebyråd Anniken Hauglie.

Lite IMG_5229.jpg (500x334)

Fra åpningen av Løren skole 28.01.2015. Skolebyråd Anniken Hauglie og skolebarna. Foto: Utdanningsetaten, Oslo kommune

Løren skoles historie går tilbake fra 1891, og gjør den til en av Oslos eldste. Den er i dag Oslos minste skole, med 40 elever, men hadde på det meste 1401 elever, i 1937.

Få har tilbragt like mange år der som meg og mine jevnaldrende. For det var i en kort periode på slutten av 1980-tallet at skolen også fungerte som ungdomsskole, slik at vi gikk der fra 1. til og med 9. klasse. Det var bare 400 elever på Løren den gangen. (more…)

 

Bevæpning og nostalgi 29. november 2014

Bevæpning og nostalgi

.

En politibetjent må velge mellom å løpe fra stedet eller å gå ubevæpnet inn i situasjonen og risikere eget liv. Det er på tide med permanent bevæpning av norsk politi.

Skjermdump Minervanett.no 28.11.2014En rekke prominente samfunnsdebattanter og politikere har i den siste tiden kappes om å være tydeligst imot generell bevæpning av norsk politi. Argumentasjonen er gjenkjennelig. Men den baserer seg ofte på feilaktige forutsetninger, bristende logikk og mangel på kunnskap om politiyrket.

La oss se på de vanligste argumentene:

.

1. ”Vi vil ha et politi med sivilt preg. Folk vil miste tilliten til politiet. Jeg vil ikke se våpenet. Barna må ikke se at politiet er bevæpnet.

Det høres ut som vakre, litt nostalgiske tanker. Men det sivile preget forsvinner nesten 3000 ganger hvert år i Norge. Syv til 10 ganger om dagen bruker norske politifolk våpen når de skal på oppdrag som kvalifiserer for bevæpning. Mellom tre og fire ganger om dagen i Oslo alene. Antallet væpningstilfeller er nesten firedoblet på 25 år, og tendensen er økende.

Drap, knivstikking, gjengslagsmål, alvorlige trusler og personran. Dette er virkeligheten du slipper å se hvis du bare lukker øynene når overskriften farer over skjermen på nettbrettet ditt. De aller fleste hendelsene får du aldri høre om. Men for dem som rammes, kan det være livet det står om.

Mange bevæpningsmotstandere mener at dersom norsk politi skulle bevæpne seg, ville politiets vesen endre karakter og/eller at publikum vil begynne å føle en avstand til, eller miste tilliten til, politiet. Men når et dansk, svensk og finsk bevæpnet politi klarer å vise at de er tilliten verdig, hvorfor skulle ikke norsk politi også klare det?

Ross Hendy, doktorgradsstudent ved University of Cambridge, har publisert en artikkel i journalen Policing i 2014 hvor han tilbakeviser dette. Han skriver at det sannsynligvis vil være en overgangsperiode hvor befolkningen vil oppfatte et bevæpnet politi som ubehagelig, men at dette vil avta såfremt man ikke opplever et mer aggressivt politi etter at bevæpningen innføres.

Jeg har vondt for å tro at barn som treffer en imøtekommende politibetjent med våpen plassert i beltet, vil oppleve det som spesielt traumatisk. Du kan jo ta med junior bort til nærmeste politibetjent med det samme, nå som vi har en midlertidig bevæpning av operative politifolk.

Men hvis man absolutt vil gjøre våpenet så lite synlig som mulig, så er generell bevæpning også gunstig i den sammenhengen. For en permanent holder i beltet gjør at våpenet blir mye mindre fremtredende og synlig enn det gjør med dagens ordning, hvor man fester hylsteret i stropper rundt låret.

.

2. ”Dagens ordning med fremskutt lagring fungerer utmerket.”

Utmerket for hvem? For moren med to små barn som blir truet med kniv av en psykotisk eksmann? For den gamle mannen som ikke rakk å flykte da ransbanden dukket opp i stuen hans, mannsterke og bevæpnet med kjøttøks? For politimannen som tror han skal på et enkelt oppdrag med husbråk, men som oppdager at det renner blod nedover trappetrinnene som fører mot leiligheten han skal besøke?

Politiet har ikke tilgang på våpen når de trenger det. De blir alltid forsinket på vei til væpnede oppdrag fordi pistolhylsteret skal festes på låret, våpenskrinet skal låses opp, våpenet skal hentes frem og klargjøres, plomberingen skal fjernes fra ammunisjonen, våpenet skal lades og plasseres i hylsteret. Før de kan gjøre det de egentlig skulle. Planlegge oppdraget. Varsle operasjonssentralen. Løpe. Sikre. Beskytte. Redde. (more…)

 

Munch og Oslo 14. november 2014

Munch og Oslo

Maren Malthe-Sørenssen i Oslo bystyre 12.11.2014For 70 år siden, i 1944, døde Norges største kunstner. Da fikk Oslo kommune Edvard Munchs kunst i gave. Til sammen 1.100 malerier, 15.500 grafiske blad, 4.700 tegninger og seks skulpturer.

Siden 1963 har Munchs kunst eksistert i en meget trangbodd tilværelse på Tøyen. Hver gang jeg besøker Munchmuseet, blir jeg litt trist. Vi har gjort Edvard Munch urett i en mannsalder.

Edvard Munch var en meget frittalende mann. Og til tross for at han hadde anledning til å lære av svært anerkjente kunstnere, gikk han tidlig sine egne veier.

«Det skal ikke lenger males interiører og folk som leser og kvinner som strikker,» skrev Munch i 1889. «Det skal være levende mennesker som puster og føler og lider og elsker. Jeg skal male en rekke slike bilder. Folk skal forstå det hellige ved det, og de skal ta hatten av som i en kirke.»

En sen kveld en gang rundt 1890 gikk Edvard Munch en tur i Ekebergåsen. Der hadde han en skjellsettende opplevelse.

«Jeg gikk bortover veien med to venner. Så gikk solen ned. Himmelen ble plutselig blodrød. Jeg stanset, lente meg mot
gjerdet, trett til døden. Over den blåsvarte fjord og by lå blod og ildtunger. Mine venner gikk videre og jeg sto igjen, skjelvende av angst, og jeg følte at det gikk et stort uendelig skrik gjennom naturen.»

Etter dette malte han Skrik.

Edvard Munch - SkrikNår vi i Oslo bystyre har diskutert reguleringsplanene for Munchmuseet, Bjørvika og Bispevika, har jeg stadig tenkt på Edvard Munch der han så ut over byen og fjorden. Jeg har tenkt at han ville hatt sterke meninger om hvordan vi utformet dette helt spesielle området i byen vår.

Munch mente en hel del om sitt eget museum og byutvikling. Han kommenterte f.eks. Rådhusplanen og skrev: «Jeg vil si at det første jeg tenkte da Rådhusplassen kom frem: Nå skal vi endelig få sjøen inn over byen.»

Munch var bekymret for bygningers størrelse, nærhet til vannet og skrev om hvordan sjø og sjøluft skulle sendes fritt og uhindret inn mot Karl Johan og Egertorget. Det minner til forveksling om temaer vi har diskutert i bystyret.

For vannet, luften og bygningenes utforming og størrelse er av stor betydning for at vi skal få en særegen og attraktiv bydel i Bjørvika.

Her ligger den mesterlig komponerte Operaen allerede og venter i sjøkanten. Deichmanns spektakulære nye hovedbibliotek, som er igangsatt, vil sammen med Operaen og det nye Munchmuseet utgjøre en kulturell trio i særklasse.

Da vi i Oslo bystyre den 12. november 2014 vedtok reguleringen av Munchs nye hjem, «Lambda», formet vi også bydelen rundt. Vi vedtok omfattende reguleringsplaner for hele det ubebygde området mellom Barcode, Operaen og Sørenga. Her skal det bygges 1700 boliger og et stort antall arbeidsplasser, butikker, kulturtilbud, barnehager, parker, badestrand og mye mer.

Vi har veid en rekke hensyn opp mot hverandre, og har stilt mange krav til utforming, kvalitet og miljø.

Jeg mener vi har lykkes hvis innbyggerne våre – familier, par og enslige – ønsker å flytte inn i de nye boligene. Hvis barn fra hele byen ber om å få dra til Bjørvika for å lære, leke eller bade. Hvis ungdommene tar turen hit for å spille volleyball på Kongsbakken og flørte på den nye bystranden. Hvis forretningslunsjer, julebord og romantiske middager spises her. Hvis dette er et sted vi kommer til for å kjøpe et klesplagg eller besøke et galleri. Hvis barselgruppene kommer hit for å gå på kafé. Hvis skoleklassene etter kulturbesøket spiser matpakkene sine i parken. Hvis turistene sender postkort herfra og ønsker seg snarlig tilbake.

Men mest av alt har vi lykkes hvis folk fra hele byen kommer til Bjørvika også om de ikke har noe spesielt her å gjøre. Mennesker som puster og føler og lider og elsker, som Munch sa det.

Vi har jobbet for at Oslos nye bydel skal bli så vellykket at Munch nesten kunne sagt: ”Folk skal forstå det hellige ved det, og de skal ta hatten av som i en kirke.”

 

Landsmøtetalen 2014 11. mai 2014

 

Min tale til Høyres landsmøte i dag handlet om OL. Det er mange grunner til at vi bør søke OL og Paralympics i 2022. Dette var det jeg sa på mine to tilmålte minutter:

140511 Maren taler landsmøtet 2014 cropKjære venner-

Det er tradisjon for at de landene som har dypest røtter, som sender flest utøvere og som tar flest medaljer, også er vertskap for store idrettsarrangementer.

Derfor er det like naturlig at England, Italia og Brasil arrangerer fotball-VM som at Norge arrangerer vinter-OL.

Vi sender våre beste utøvere med de beste skiene og den dårligste skismøringen, og så håver de inn flest medaljer av alle.
Norge har vunnet 319 medaljer i Paralympics og 329 medaljer i vinter-OL. Flere enn noe annet land i hele verden.

Noen må arrangere fotball-VM, sommer-OL og VM i Formel 1. Det er ikke oss.

Vi skal arrangere sjakk-OL i Tromsø, ski-VM i Trondheim, ungdoms-OL på Lillehammer og sykkel-VM Bergen.

Og vinter-OL.

Det er vår tur nå.

Og når vi arrangerer vinter-OL, da blir det lagt merke til. I 2022 vil vi arrangere et OL som er mer kompakt, mer miljøvennlig, mer nøkternt, mer jordnært og mer folkelig en noe OL noen noensinne har sett.

For det er dette som er oss. Og det er vi – i Norge – som kan ta OL hjem til et sted, en form og en ramme hvor OL hører hjemme.

Og jeg gleder meg.

 

Når rablet det for kommentariatet? 23. mars 2014

Når rablet det for kommentariatet?

For noen dager siden var Anita Krohn Traaseth invitert foredragsholder hos Oslo Høyre. Hun var der på anbefaling fra noen som hadde ment hun var faglig sterk og samtidig flink til å engasjere.

Og Traaseth leverte. Hun var kunnskapsrik. Hun kommenterte. Kritiserte. Engasjerte.

-Dette besøket må jeg forevige og legge ut på Facebook og Twitter, tenkte jeg. Jeg ville fortelle at Traaseth var både klok og underholdende. Ikke noen utdypende begrunnelse. Bare en lett stemningsrapport fra en blå leir.

Før jeg rakk å laste ned bildet fra kameraet hadde sukkerspinndebatten tatt av i mediene. Helt ut av det blå begynte det å hagle beskyldninger om at kvinner skryter av andre kvinner bare fordi de er av samme kjønn. Det ble fremstilt som om vi er ute av stand til å produsere annet enn hjerter og glaserte enstavelsesord til hverandre. At kritikere ikke tør å ytre seg gjennom den rosa tåken. At vi slutter å være saklige og saksorienterte.  Visstnok for å promotere oss selv.

“Men det offentlige ordskifte handler selvfølgelig om andre ting enn at folk hele tiden skal bli gladest mulig Det handler for eksempel om meningsbrytning og om å gjennom uenighet komme frem til robuste tolkninger av virkeligheten. … Like-, dele- og heiakulturen har en høy pris for de som vil være med, fordi den i sitt vesen stenger ute motforestillinger. Dermed har den både overfladiske og totalitære trekk. Ingen av delene er kjent for å fremme intelligent debatt,” skrev Eva Grinde i DN 17.03.

Totalitære trekk? Virkelig? (more…)

 

Alder ingen hindring – eller? 25. februar 2014

Bilde

Alder ingen hindring – eller?

«40-årige Ole Einar Bjørndalen nektes OL-start grunnet høy alder.»

Høres det urimelig ut? Skulle vi nekte en frisk, topptrent idrettsutøver å gjøre noe han har arbeidet for hele sin karriere, som har gjort ham til en av verdens beste, bare på bakgrunn av fødselsdatoen hans?

Naturligvis ikke.

Likevel gjør vi det samme mot norske arbeidstakere hver eneste dag. Personer som har god helse, lang erfaring og betydelig kompetanse, blir bedt om å forlate sine arbeidsplasser når pensjonsalderen er nådd. Ikke sjelden er det dårlig samsvar mellom pensjonsalder og arbeidstakers evne og vilje til å jobbe lengre. Arbeidsmiljøloven gir arbeidsgivere rett til å gi ansatte sparken når man har passert 70 år, uansett hvor betydningsfull man måtte være for sitt fagmiljø og uansett om man heter Bjørndalen, Scheie, Mediaas eller Hansen. (more…)