Oslojenta

Meninger med mening

Slapp av – vi er ikke stappa 27. april 2015

Slapp av – vi er ikke stappa

Jon Hustad maler et dystert bilde av et ”stappa” Oslo i Dag og Tid 17. april. Og han er ingen stor fan av tog eller sentrumstunnel.

Men sett revolveren i hylsteret et øyeblikk.

Sentrumstunnelen for tog er et nasjonalt prosjekt, og derfor er den viktig også for oss i Oslo. Det er ingen grunn til å forvente et by-mot-land-oppgjør i pengebingen for å sikre finansieringen. Pendlere, andre reisende og ikke minst godstransporten fra hele landet vil ha stor nytte av tunnelen gjennom Oslo. Lokalt i Oslo er det primært T-bane-tunnel som gjelder. Og selvsagt T-bane til Fornebu og Ahus. Så ja til tog. Og ja til T-bane.

Hustads er bekymret for gravingen også.

I København foregår nå det største anleggsprosjektet siden 1600-tallet. Man bygger Cityringen, med 17 nye underjordiske metrostasjoner, et prosjekt til omtrent 25 mrd. kroner. Selvsagt byr slikt på utfordringer i en tett by, men som Københavnerne tåler vi osloboere også litt gravesmerte på veien til en bedre skinnegående hverdag.

Så til befolkningsveksten: Mist ikke nattesøvnen på grunn av oss, Hustad.

Fortetting er en utfordring, men ikke et problem. Denne uken begynte vi behandlingen av Kommuneplanen mot 2030 i Oslo bystyre. Vi planlegger strategisk for omtrent 10.000 nye innbyggere i året, og vi styrer byen på en måte som skaper overskrifter i utlandet.

Mens innbyggertallene går opp, går bilbruken ned. Byen blir blåere, grønnere, smartere, tryggere og triveligere. Vi har landets beste skole samtidig som vi bygger to nye klasserom hver uke. Ingen eldre bor ufrivillig på dobbeltrom på sykehjem. Vi har full barnehagedekning og satser på kvalitet i barnehagene. Kriminaliteten går ned og trivselen er høy. Jeg er stolt av å bidra på denne reisen, og det gleder meg at så mange ønsker å bo og leve nettopp i Oslo.

Vi tillater høyere og tettere bygging der kollektivdekningen er god, samtidig som vi gjenåpner bekker og etablerer nye parker og friluftstilbud. Oslo har tomter nok til langt over 100.000 nye boliger, og det bygges i stor stil i Bjørvika, på Ensjø, Nydalen, Løren og over hele byen. I støpeskjeen ligger spennende utvikling bl.a. på Filipstad, Majorstuen, Vollebekk, Skullerud og Skøyen.

Boligprodusentene skryter av nyboligsalget, og tilbudet på brukte boliger er variert. For øyeblikket finner du boliger fra 1,1 til 55 millioner kroner i hovedstaden. Det fins flotte toroms leiligheter 15-20 minutter med T-bane fra sentrum til rett over 2 millioner og rekkehus til under 3. Oslo har litt for enhver smak, og vi er slett ikke ”stappa”.

Innlegget sto på trykk i Dag og tid 24.04.2015

 

Y til besvær 24. april 2015

20.04.2015 Omvisning mulighetsstudier for det nye Regjeringskvartalet

Byutviklingskomitéen i Oslo bystyre var 20.04.2015 på omvisning, hvor vi ble presentert for mulighetsstudiene for det nye Regjeringskvartalet.

Y til besvær

Er tomten for liten eller byggene for store, spør Hege Maria Eriksson i Norsk design- og arkitektursenter i Aftenposten 16.04. Hun ser for seg at vi kanskje om noen tiår finner ut at vi heller ville hatt noen regjeringskontorer et annet sted.

Verken Eriksson eller jeg kan vite hva vi vil ønske oss mange år frem i tid. Men det er nå Regjeringskvartalet skal bygges, og vi må forholde oss til de ønskene og behovene som er kjent i dag og de beregningene som er gjort for årene som kommer. Omtrent som enhver utbygger gjør når hun engasjerer en arkitekt til å foreslå løsninger på en gitt utfordring.
Oslo trenger et Regjeringskvartal med levende, spennende og trygge byrom som inviterer alle innbyggerne og besøkende til å passere igjennom og oppholde seg der. Det må være funksjonelt for alle som skal jobbe i og besøke departementene. I tillegg må nybyggene respektere sine eksisterende naboer og finne en naturlig plass i bybildet.

De seks forslagene vi har fått presentert, er mulighetsstudier som illustrerer hva som er mulig å få til på den begrensede plassen vi har til rådighet, midt i Oslo. Disse arbeidene skal Statsbygg og Regjeringen nå jobbe videre med. Jeg syns de seks arkitektkontorene i verdensklasse har vist at det er mulig å løse svært krevende oppgaver på spennede og nyskapende måter.

Eriksson og jeg er enig om at den endelige løsningen er et stykke unna. Men prosessen går fremover mens Eriksson har lenket seg fast i Y-blokka i protest.

Eriksson fremhever et syvende forslag – (more…)

 

Vi har en jobb å gjøre 19. april 2015

Vi har en jobb å gjøre
Arbeiderpartiets tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland sier til DN i dag at hun er bekymret for at kvinner innehar bare 1 av 3 topp-plasseringer på arbeiderpartiets valglister til høstens valg. Jeg deler Brundtlands bekymring, og kan beklage at den er gyldig for flere partier enn hennes. Faktisk for alle de store norske partiene.

Og dette er dessverre ikke noen ny problemstilling.  Kommunevalget i 2011 ga 96 kvinnelige og 332 mannlige ordførere. Det gir en kvinneandel på ca. 22%. Og ingen partier utmerker seg som spesielt dyktige til å nominere kvinnelige toppkandidater, heller ikke partiene på venstresiden, som sørger for høy kvinneandel i kommunestyrene gjennom kvotering. Ett parti skiller seg riktignok ut – i negativ retning. FrP har 11 ordførere, hvorav 0 er kvinner. Mitt eget parti, Høyre, kan skilte med ikke veldig imponerende 27%.

Kvinneandel ordførere 2011

Kvinneandel ordførere i Norge, 2011 Illustrasjon: Maren Malthe-Sørenssen (c)

Slik ble kvinneandelen av ordførere i de ulike partiene etter valget i 2011:

A: 34 av 154 = 22%
FrP: 0 av 11 = 0%
H: 32 av 119 = 27%
KrF: 5 av 17 = 29%
Sp: 16 av 86 = 19%
SV: 1 av 3 = 33%
V: 2 av 6 = 33 %

Dette er en demokratisk utfordring i 2015, og viser at vi definitivt har en jobb å gjøre.

 

En ruvende, liten kjempe 28. mars 2015

Kvinnesamling på Stortinget

Kvinnesamling med Annelise Høegh, Anniken Hauglie, Erna Solberg og Kristin Vinje på Stortinget 15.10.2014

Annelise Høegh ruvet ikke i terrenget. Men hun ruvet i norsk politikk.

Fra tid til annen etterlyses borgelige feminister i den norske offentligheten. Vi har mange, men i går mistet vi en av de aller største. Det var når hun fortalte om sin utrettelige kamp for kvinnesak, likestilling og selvbestemt abort at Annelise virkelig blomstret. Hun roste de som hadde kjempet med henne, og hun sparte ikke på kraftsalvene om dem som hadde lagt torner i veien.

Annelise var ikke typen som ga etter når hun møtte motgang. Det viste hun gjennom sitt utrettelige arbeid for dem som var mindre privilegert enn henne selv, og for dem som blir forskjellsbehandlet på grunn av sin religion, sitt kjønn eller sin seksuelle legning.

Hun ble utsatt for massiv strykning på valglistene, men kom tilbake. Hun ble truet med ekskludering etter å ha sitert en kvinnelig kommunist, men lot seg ikke vippe av pinnen. For hun visste hva hun mente, og hun sto for det, uansett hvem motstanderen var, eller hvor mange som var uenige med henne.

Som leder av Oslo Høyres kvinneforum har det vært et privilegium å få være kollega med Annelise på rådhuset. Ofte når jeg skulle forberede noe for Kvinneforum, stakk jeg innom henne på nabokontoret. Hun fortalte villig om sine egne bitre erfaringer og gledelige seire, og hun motiverte meg til å kjempe de kampene som ennå ikke er vunnet. Og når motstanderne har vist seg fra sin minst sjarmerende side, har Annelises refleksjoner gjort det lettere å se mine egne utfordringer i perspektiv.

Annelise viste styrke gjennom sin egen langvarige sykdom. Hun klagde ikke. Hun krevde ikke særbehandling. Hun holdt ut. Og jeg har lært uendelig mye av å kjenne henne.

Hvil i fred, kjære Annelise.

 

Byutvikling uten nikkers 4. februar 2015

Byutvikling uten nikkers

Bogstad Gård ble fredet 1. desember 2014, på dagen 200 år etter Karl Johans avskjedsfest.

Bogstad Gård ble fredet 1. desember 2014, på dagen 200 år etter Karl Johans avskjedsfest. Illustrasjon: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren

Skogeier Jan Herman Dante kaller fredningen av Bogstad Gård for ”snik-fredning” av “nikkersadelens turområder” i Dagbladet i dag.

I Dagbladet kan man lese: «-Med et pennestrøk stopper dette hele byutviklingen på Oslo Vest. Og stanses utviklingen her, blir Groruddalen og østkanten den eneste muligheten for en framtidig utvikling av Oslo, sier Dante, som eier 550 mål lenger inne i Sørkedalen.»

Han fremstiller det som om bystyrets politikere har blitt lurt, samtidig som han hevder at byråd Bård Folke Fredriksen alene avgjør hele Oslo vests fremtid, og at østkanten må ta støyten.

Hvor i himmelens navn fikk han alt dette fra? (more…)

 

Streik i glasshus – del 3 30. januar 2015

Streik i glasshus – del 3

I min lille føljetong, «Streik i glasshus» har del 1 omhandlet Arbeiderpartiet, som under streiken mot midlertidige ansettelser, annonserer med midlertidig stilling som kampanjerådgiver. Del 2 har tatt for seg partiene Ap, SV, Rødt, KrF og Senterpartiet, som også streiker imot noe de selv annonserer for.

I dag har vi kommet til de streikende organisasjonene, altså de som organiserer de som ikke skal få lov til å jobbe i alternative turnuser – uansett om de ønsker det selv -,  og som vil forhindre andre fra å prøve seg midlertidig i en stilling, for å kunne komme seg inn på arbeidsmarkedet.

Jeg har valgt meg ut Norges fjerde største fagforbund, Sykepleierforbundet: (more…)

 

Streik i glasshus – del 2

Streik i glasshus – del 2

Arbeiderpartiet utlyste i november 2012 en midlertidig stilling ut september 2013.

Arbeiderpartiet utlyste i november 2012 en midlertidig stilling ut september 2013.

I går la jeg ut bloggposten «Streik i glasshus» – hvor jeg kunne fortelle at Arbeiderpartiet under streiken mot midlertidige stillinger selv annonserte etter en valgkampmedarbeider i midlertidig stilling. Innlegget var såpass vellykket at Nettavisen kommenterte forholdet et stykke utpå dagen. Arbeiderpartiets Snorre Wikstrøm fikk et aldri så lite forklaringsproblem, og rodde et godt stykke ut på landet.

Men vi kan vel ikke gi oss med det? Jeg har flere godbiter på lur, til alle som syns at det å streike mot en ordning som gir adgang til midlertidige ansettelser i inntil ett år er litt pussig. I hvert fall om man annonserer for det man streiker imot.

Altså: (more…)

 

Streik i glasshus 29. januar 2015

Streik i glasshus Snorre Wikstrøm på Twitter 28.01.2015

«Flere midlertidige ansettelser betyr økt usikkerhet for arbeidsfolk og familier, et dårligere klima i arbeidslivet, langt fra det vi er vant med og stolte av i Norge,» sa partileder Jonas Gahr Støre til de fremmøtte streikende foran Stortinget i går.

«Bra Robert Eriksson er midlertidig ansatt som arbeidsminister… #debatten #2017,» skrev Snorre Wikstrøm, Arbeiderpartiets valgkampsjef, på Twitter.

Det høres riktig så ille ut. Men er det ikke mulig å tenke seg at en midlertidig stilling kan være veien inn i fast jobb? (more…)

 

Løren skole – eldst, nyest, størst og minst

Filed under: Byutvikling,Skole - kunnskap - forskning — oslojenta @ 00:00
Tags: , , , ,

Løren skole – eldst, nyest, størst og minst I dag ble Løren skole offisielt gjenåpnet av skolebyråd Anniken Hauglie.

Lite IMG_5229.jpg (500x334)

Fra åpningen av Løren skole 28.01.2015. Skolebyråd Anniken Hauglie og skolebarna. Foto: Utdanningsetaten, Oslo kommune

Løren skoles historie går tilbake fra 1891, og gjør den til en av Oslos eldste. Den er i dag Oslos minste skole, med 40 elever, men hadde på det meste 1401 elever, i 1937.

Få har tilbragt like mange år der som meg og mine jevnaldrende. For det var i en kort periode på slutten av 1980-tallet at skolen også fungerte som ungdomsskole, slik at vi gikk der fra 1. til og med 9. klasse. Det var bare 400 elever på Løren den gangen. (more…)

 

Bevæpning og nostalgi 29. november 2014

Bevæpning og nostalgi

.

En politibetjent må velge mellom å løpe fra stedet eller å gå ubevæpnet inn i situasjonen og risikere eget liv. Det er på tide med permanent bevæpning av norsk politi.

Skjermdump Minervanett.no 28.11.2014En rekke prominente samfunnsdebattanter og politikere har i den siste tiden kappes om å være tydeligst imot generell bevæpning av norsk politi. Argumentasjonen er gjenkjennelig. Men den baserer seg ofte på feilaktige forutsetninger, bristende logikk og mangel på kunnskap om politiyrket.

La oss se på de vanligste argumentene:

.

1. ”Vi vil ha et politi med sivilt preg. Folk vil miste tilliten til politiet. Jeg vil ikke se våpenet. Barna må ikke se at politiet er bevæpnet.

Det høres ut som vakre, litt nostalgiske tanker. Men det sivile preget forsvinner nesten 3000 ganger hvert år i Norge. Syv til 10 ganger om dagen bruker norske politifolk våpen når de skal på oppdrag som kvalifiserer for bevæpning. Mellom tre og fire ganger om dagen i Oslo alene. Antallet væpningstilfeller er nesten firedoblet på 25 år, og tendensen er økende.

Drap, knivstikking, gjengslagsmål, alvorlige trusler og personran. Dette er virkeligheten du slipper å se hvis du bare lukker øynene når overskriften farer over skjermen på nettbrettet ditt. De aller fleste hendelsene får du aldri høre om. Men for dem som rammes, kan det være livet det står om.

Mange bevæpningsmotstandere mener at dersom norsk politi skulle bevæpne seg, ville politiets vesen endre karakter og/eller at publikum vil begynne å føle en avstand til, eller miste tilliten til, politiet. Men når et dansk, svensk og finsk bevæpnet politi klarer å vise at de er tilliten verdig, hvorfor skulle ikke norsk politi også klare det?

Ross Hendy, doktorgradsstudent ved University of Cambridge, har publisert en artikkel i journalen Policing i 2014 hvor han tilbakeviser dette. Han skriver at det sannsynligvis vil være en overgangsperiode hvor befolkningen vil oppfatte et bevæpnet politi som ubehagelig, men at dette vil avta såfremt man ikke opplever et mer aggressivt politi etter at bevæpningen innføres.

Jeg har vondt for å tro at barn som treffer en imøtekommende politibetjent med våpen plassert i beltet, vil oppleve det som spesielt traumatisk. Du kan jo ta med junior bort til nærmeste politibetjent med det samme, nå som vi har en midlertidig bevæpning av operative politifolk.

Men hvis man absolutt vil gjøre våpenet så lite synlig som mulig, så er generell bevæpning også gunstig i den sammenhengen. For en permanent holder i beltet gjør at våpenet blir mye mindre fremtredende og synlig enn det gjør med dagens ordning, hvor man fester hylsteret i stropper rundt låret.

.

2. ”Dagens ordning med fremskutt lagring fungerer utmerket.”

Utmerket for hvem? For moren med to små barn som blir truet med kniv av en psykotisk eksmann? For den gamle mannen som ikke rakk å flykte da ransbanden dukket opp i stuen hans, mannsterke og bevæpnet med kjøttøks? For politimannen som tror han skal på et enkelt oppdrag med husbråk, men som oppdager at det renner blod nedover trappetrinnene som fører mot leiligheten han skal besøke?

Politiet har ikke tilgang på våpen når de trenger det. De blir alltid forsinket på vei til væpnede oppdrag fordi pistolhylsteret skal festes på låret, våpenskrinet skal låses opp, våpenet skal hentes frem og klargjøres, plomberingen skal fjernes fra ammunisjonen, våpenet skal lades og plasseres i hylsteret. Før de kan gjøre det de egentlig skulle. Planlegge oppdraget. Varsle operasjonssentralen. Løpe. Sikre. Beskytte. Redde. (more…)