Masochisme eller idioti?

Masochisme eller idioti?

Det er mange gode grunner til ikke å ønske seg inn i bystyret. I min by og i vårt land fins mange som vil like meg dårligere om velgerne gir meg sin tillit ved høstens valg:

Sinte kapitalister som harselerer med politikeres evneveikhet og manglende ryggrad. Som ikke syns de får sin berettigede andel av våre felles goder – som de naturligvis har bidratt langt mer enn gjennomsnittet til å skape. Selv har de jo oppnådd så mye til tross for landets udugelige lovgivere, inkompetente byråkrater og sendrektige samfunnsplanleggere.

Innbitte næringsdrivende som ligger søvnløse etter 15-timers-økten fordi noen talentløse døgenikter i landets politisk ledelse ennå ikke har forstått at det er de som bygger landet, og som derfor burde behandles med mer respekt – og naturligvis lavere skatt – enn en gjennomsnittlig lønnsmottaker.

Hatske fagarbeidere som fnyser over dumme politikeres manglende evne til å se hvordan folk egentlig har det. Som ikke kan begripe hvorfor en gjeng selvopptatte idioter i Rådhuset eller i Stortinget eller hva det nå heter bare kan bestemme at de med mye skal få mer mens de som har lite må klare seg selv. Ikke greier man å lage skikkelige motorveier heller.

Misfornøyde trygdemottakere som for lengst har gitt opp tanken på at noen av landets ubrukelige politikere skal kunne hjelpe dem inn i en anstendig hverdag hvor de i hvert fall har like mye å rutte med som naboen. Som ikke har avgitt en stemme siden 1989, men som har valgt å gi faen på sin helt egen måte.

Overbærende akademikere som, til tross for at de lever i en atmosfære av overjordisk intelligens, syns det er tungt å svelge at de er avhengige av økonomisk og politisk støtte fra overbetalte undermålere uten innsikt i grunnforskningens mysterier.

Oppbrakte kulturpersonligheter som hånlig bruker ord som ”skammelig” og ”skandaløst” om avgjørelser tatt av åndelig avstumpede politikere og ubarmhjertige papirflyttere når en åpenbar urett rammer dem dypest inne i livsløgnen.

Uinteresserte ungdommer som uten ord eller på et uforståelig språk kan gjøre det klart for den som måtte være i nærheten at er det noe de driter i, så er det i hvert fall politikk. Hvem faen er vel interessert i å planlegge for fremtiden når livet går til helvete på første klasse hver eneste dag?

Moralistiske innvandrere som med en fornærmet mine etterlyser respekt og toleranse i samme åndedrag som de forlanger overbærenhet mot private skikker og lokale avstraffelsesmetoder. Som på grunn av hardhjertede, iskalde og kyniske integreringsfascister ikke kan leve sine høyverdige liv i fred.

Trette pensjonister som har lidd seg igjennom et langt liv og ennå har til gode å se en politiker som holder det han lover. Og ettersom de har levd under krigen vet de bedre enn oss andre hva det vil si å virkelig stå opp for det man tror på, i motsetning til dagens veike og formløse topp-politikere.

Bedrevitende politiske kommentatorer som med stor grad av selvtilfredshet latterliggjør selv de mest uskyldige forsøk på ny retorikk, gammel retorikk, prøvd og uprøvd. Som iscenesetter valgkampsirkus i beste sendetid for deretter å flå både tigeren og løven.

Nådeløse politikere som unner deg alt godt, bare det gagner dem selv i samme slengen. Partifeller som sager av grenen du sitter på om de syns du klatret for langt ut, eller politiske motstandere som ringer pressen først og deretter 113 når du faller.

Det fins ikke en politiker som ikke har blitt omtalt på Facebook eller i debattspalter i former som i den pre-internettiske tidsalder ville blitt slått til jorden av enhver redaktør med puls. Kommentaren fra folkedypet ville blitt forkastet både fordi den var anonym og fordi det rett og slett var usømmelig å omtale våre folkevalgte på en obskøn og uærbødig måte. Men såpass må man da tåle nå til dags om man stiller seg lagelig til for hugg. Altså til valg.

Så hvorfor ønsker jeg å utsette meg for hatet, ufølsomheten og latterliggjøringen fra disse menneskene?

Fordi disse få karikerte tegneseriefigurene eksisterer i et forsvinnende lite antall i vårt samfunn. De, eller fortellingene om dem, er bare så uendelig mye mer synlige i mediene enn sine mer sammensatte og tenksomme naboer.

Det fins et overveldende stort antall mennesker som faktisk bryr seg om hvordan det går med oss fremover. Som ser lenger enn thuijahekken og Vålerenga-flagget, og som ønsker å bli representert av mennesker som deler deres standpunkter på de aller viktigste områdene.

Disse menneskene vet innerst inne at latskap, kunnskapsløshet og sviktende sjelsevner ikke er kriterier for å bli valgt inn i våre mest prestisjetunge forsamlinger. De forstår at den for dem perfekte løsning kan gi noen andre et stort problem.

De skjønner at et valgløfte er et oppriktig ønske fra en politiker. Et ønske som garantert blir til virkelighet om man ser bort fra detaljer som valgresultat, opposisjon og kompromisser.

De aller fleste mennesker forstår at deres stemme har en betydning for hvilken retning vi skal føre samfunnet fremover. Sammen. Og de vet at demokrati er et lands hedersbetegnelse.

Jeg ønsker å si til nettopp disse flotte kapitalistene, næringsdrivende, fagarbeiderne, trygdemottakerne, akademikerne, kulturpersonlighetene, ungdommene, innvandrerne, pensjonistene, de politiske kommentatorene og politikerne at de gjør det eneste rette når de leverer sin stemme ved valget 12. september. Uansett hvem de måtte stemme på.

Jeg skal gjøre mine meningsfrenders stemme tydeligere. Mitt politiske arbeid skal føre til et bedre samfunn. Jeg skal til og med forsøke å være uredd mens jeg gjør det.

Derfor stiller jeg til valg.

 

_

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s