Nytt år uten overfallsvoldtekter?

Nytt år uten overfallsvoldtekter?

Før jul gikk jeg natteravn i Oslo sentrum. Det var mye ros å høste fra feststemte mennesker over alt hvor vi gikk. Jenter med hæler høyere enn skjørtelengden og promille nær pi smilte bredt og kunngjorde at de var så glade for at vi passet på så de ikke ble voldtatt.

Det gjorde meg skremt.

Nesten like skremt som jeg blir når jeg hører politikere insistere på at det er ingen grunn til å ta forholdsregler, for vår frihet skal bestå. Koste hva det koste vil, liksom.

I fjor ble rundt 50 kvinner utsatt for overfallsvoldtekt eller forsøk på overfallsvoldtekt i Oslo. Hver eneste en av dem har blitt merket for livet, og mange vil leve med angst og traumer i årevis. De har betalt en høy pris for sin frihet.

Det er nedslående at mange av overgriperne i dag kan gå gatelangs i Oslo og planlegge sitt neste overgrep. For de blir sjelden tatt og enda sjeldnere dømt for ugjerningene.

Ifølge Ragnhild Bjørnebekk, forsker ved Politihøgskolen, er de fleste overfallsvoldtekter planlagte handlinger. Det innebærer at vi som politikere kan gjøre mange grep for å gjøre planleggingen deres vanskelig.

I Oslo har vi bedret belysningen, beskåret busker og trær, vi har økt tilstedeværelse fra politiet, Oslovakter (vektere), trafikkbetjenter, rusmiddeletaten, natteravner og mange andre. Vi har intensivert skjenkekontrollen, det kjøres flere nattbusser, og det er vakthold på holdeplasser i sentrum. Og vi skal gjøre mer av alt dette.

Selv har jeg også tro på mer kameraovervåkning på utsatte steder. For erfaringen viser at når overgripere tas, går antall overgrep ned.

Men er det nok? Nei. Og det vil aldri bli nok hvis debatten kun skal dreie seg om hva samfunnet skal gjøre for å beskytte innbyggerne mot kriminelle handlinger. Som enkeltmennesker kan vi også gjøre mye for å unngå å bli gjerningsmannens neste offer.

I dagens debatt har det blitt så viktig å fremheve kvinnens uskyld at mange ikke tør å snakke om kvinnenes mulighet for å beskytte seg selv mot det utenkelige. Men hvorfor er det sosialt akseptert å si at barn ikke skal gå ute alene om kvelden, mens det er uhørt å si det samme om en beruset kvinne nattestid? Jeg hører ingen protestere mot normen om å låse døren når man går hjemmefra eller å fjerne synlige verdisaker fra bilen når den parkeres.

Det spiller ingen rolle om vi har en lovfestet rett til å leve våre liv i trygghet så lenge det fins mennesker blant oss som er likegyldige til nettopp det.

Kvinner som begrenser alkoholinntaket, holder seg på opplyste hovedferdselsårer og unngår pirattaxi øker sannsynligheten for at kvelden forblir hyggelig. Så vet vi alle at det kan gå litt over styr selv for de prektigste blant oss. Derfor er det utvilsomt aller viktigst å holde øye med hverandre, og se til at alle som ble med til byen også kommer trygt hjem.

Noen vil ganske sikkert beskylde meg for å være prippen eller moraliserende når jeg ikke applauderer flatfyll eller vandring langs Akerselva lørdag natt. For kvinnen som ble voldtatt et par kvartaler unna der jeg gikk natteravn, kunne et følge hjem kanskje ha gjort en forskjell for resten av hennes liv.

Jeg dømmer henne ikke. Det er bare overgriperens skyld at hun ble voldtatt, og jeg håper han blir straffet for sin ugjerning. Jeg ønsker bare at ingen i 2012 skal måtte oppleve det samme. Og vi kan føle oss ganske frie også med en støttende hånd på vei hjem.