Hvor ble det av den konstruktive debatten?

Hvor ble det av den konstruktive debatten?

Anlov Mathiesen langer i VG ut mot politibetjenter som jobber rundt Oslo S. Han skriver at betjentene er ”unge, inkompetente, uerfarne og (på grunn av åpenbar usikkerhet) svært arrogante.” Han mener at en god del av dem aldri burde fått jobb i politiet, og hevder de behandler voksne folk og forbipasserende ”som dømte krigsforbrytere.” Videre referer han til ”kjeppjaging og forfølgelse.”

Det er ingen tvil om at Anlov Mathiesen har et stort hjerte for mange av de aller svakest stilte i vårt samfunn. Hans innsats for dem gjennom sin gjerning som redaktør av gatemagasinet =Oslo har sikkert bidratt til at mange tunge rusmisbrukere har fått en bedre hverdag.

Det som forundrer meg, er at Mathiesen på så grovt og uforstandig vis krenker de ansatte i hovedstadens politikorps. Politibetjenter jeg har snakket med – også de med aller kortest fartstid – kjenner seg overhodet ikke igjen i kritikken, og mange er dypt såret over disse spekulative og svært nedlatende karakteristikkene.

Mathiesen hevder stasjonssjef Kåre Stølen og visepolitimester Roger Andresen farer med løgn. Videre mener Mathiesen å vite at ”byrådet og politiet har for lengst innsett at aksjonen har null mening.”

Mathiesen er selvsagt i sin fulle rett til å være misfornøyd med situasjonen for de tunge rusmisbrukerne i Oslo sentrum. Alle vi som kjenner noen som lever nettopp slik vet at det er mye som kan, bør og må gjøres for at livet skal bli litt bedre for disse allerede tyngede sjelene.

Problemet er naturligvis at de tunge rusmisbrukerne ikke eksisterer i et vakuum rundt Oslo S. Her lever og ferdes også lommetyver, narkotikaselgere, prostituerte, turister, forretningsfolk, næringsdrivende, og titusenvis av Osloborgere. Alle har ulike liv og ulike behov. Politikere, politiet, helsevesenet og de frivillige må ta hensyn til dem alle sammen. Og ikke minst: Vi må ta hensyn til våre yngste – de som ennå ikke har blitt fanget i narkotikaselgernes klør, og som ennå kan reddes.

Det må være mulig å forsøke å forhindre nyrekruttering og samtidig hjelpe og respektere dem som allerede er dypt inne i et rusmisbruk. På samme måte må det være mulig å ivareta den jevne borgers opplevelse av trygghet og samtidig vise omsorg for våre aller svakeste. Det må være lov å arrestere en  tilreisende dopselger selv om kjøperen er blant våre tyngste misbrukere. For det er ikke den tunge misbrukeren politiet ønsker å sette i fengsel.

Politiets oppgave er å gjøre byen tryggere for alle. De har naturligvis ingen instruks om å jage eller plage noen. Anlov Mathiesens påstander om inkompetanse, arroganse og kjeppjaging henger i luften som useriøse, udokumenterte og lite tillitvekkende. De skaper et svært anstrengt debattklima når konstruktiv debatt virkelig hadde vært på sin plass.

Jeg håper Anlov Mathiesen ved neste korsvei tenker seg om en ekstra gang før han farer med ubehøvlede og nedlatende kommentarer overfor personer som er satt til å gjøre en jobb. Det er ikke mer høyverdig å rakke ned på en politibetjent enn å hundse en tung narkoman.

Innlegget sto på trykk i VG 13.04.2012