En ruvende, liten kjempe

Kvinnesamling på Stortinget
Kvinnesamling med Annelise Høegh, Anniken Hauglie, Erna Solberg og Kristin Vinje på Stortinget 15.10.2014

Annelise Høegh ruvet ikke i terrenget. Men hun ruvet i norsk politikk.

Fra tid til annen etterlyses borgelige feminister i den norske offentligheten. Vi har mange, men i går mistet vi en av de aller største. Det var når hun fortalte om sin utrettelige kamp for kvinnesak, likestilling og selvbestemt abort at Annelise virkelig blomstret. Hun roste de som hadde kjempet med henne, og hun sparte ikke på kraftsalvene om dem som hadde lagt torner i veien.

Annelise var ikke typen som ga etter når hun møtte motgang. Det viste hun gjennom sitt utrettelige arbeid for dem som var mindre privilegert enn henne selv, og for dem som blir forskjellsbehandlet på grunn av sin religion, sitt kjønn eller sin seksuelle legning.

Hun ble utsatt for massiv strykning på valglistene, men kom tilbake. Hun ble truet med ekskludering etter å ha sitert en kvinnelig kommunist, men lot seg ikke vippe av pinnen. For hun visste hva hun mente, og hun sto for det, uansett hvem motstanderen var, eller hvor mange som var uenige med henne.

Som leder av Oslo Høyres kvinneforum har det vært et privilegium å få være kollega med Annelise på rådhuset. Ofte når jeg skulle forberede noe for Kvinneforum, stakk jeg innom henne på nabokontoret. Hun fortalte villig om sine egne bitre erfaringer og gledelige seire, og hun motiverte meg til å kjempe de kampene som ennå ikke er vunnet. Og når motstanderne har vist seg fra sin minst sjarmerende side, har Annelises refleksjoner gjort det lettere å se mine egne utfordringer i perspektiv.

Annelise viste styrke gjennom sin egen langvarige sykdom. Hun klagde ikke. Hun krevde ikke særbehandling. Hun holdt ut. Og jeg har lært uendelig mye av å kjenne henne.

Hvil i fred, kjære Annelise.