Oslo – Enig og bestandig

Oslos kommunevåpen
Oslos kommunevåpen

Visste du at 15. mai for mange år siden var en helligdag?

For nøyaktig 972 år siden, den 15. mai 1043, skulle den unge mannen Hallvard Vebjørnsson, en slektning av Olav den hellige, krysse Drammensfjorden i robåt.

En gravid kvinne med tre menn i hælene kom løpende bort til ham og ba om å bli rodd over fjorden. Mennene beskyldte henne for tyveri, men Hallvard trodde på at hun var uskyldig, og ville hjelpe henne over.

Hallvard rodde, men en av de tre mennene skjøt ham med en pil i halsen, og deretter slo de kvinnen ihjel.

Hun ble gravlagt på stranden, men den avdøde Hallvard fikk en tung kvernstein bundet til kroppen, og han ble så senket i fjorden.

Venner av Hallvard lette etter ham i vannet, og fant kroppen flytende i vannflaten. Dette til tross for den tunge kvernsteinen som fremdeles var bundet fast til ham. Vennene brukte vidjekvister – et slags tau av bjørkerøtter – for å få kroppen inn på land.

De gravla ham i hjembygda Lier. Vidjekvistene fra leteaksjonen begynte å spire, og det begynte å ryktes at også Hallvard var hellig, som hans mors fetter, Olav den hellige. Kroppen ble senere flyttet til Mariakirken, og deretter til St. Hallvardskirken i 1130. Hallvard ble, og blir fremdeles, betraktet som Oslos skytshelgen. Hans dødsdag, 15. mai, var i mange år en helligdag i Norge, i Sør-Norge var det den helligste dagen i hele året.

Hvis du studerer Oslos kommunevåpen, vil du finne St. Hallvard sittende i midten på en trone med løvehoder, med kvernsteinen i høyre hånd og tre piler i den venstre. De tre pilene symboliserer livene til Hallvard, den gravide kvinnen og hennes ufødte barn. Kvinnen selv finner du nederst i kommunevåpenet. Kommunevåpenet, utformet i 1924, har en bymur som krone, og inskripsjonen «Unanimiter et constanter», som betyr «Enig og bestandig».

Til tross for uenigheter om smått og stort, viser undersøkelser at Oslos innbyggere er nokså enige om at vi bor i en fantastisk flott by. Byen vokser, folk trives og jeg har på følelsen at slik vil det forbli – bestandig.

-Og som om ikke alt dette var nok: I dag er det 100 år siden det ble avgjort hvor rådhuset i Oslo skulle ligge. Rett og slett et jubileum for hele byens rådhus – min utmerkede arbeidsplass.