Små skritt på Vinderen

Maren Malthe-Sørenssen og Lars Asbjørn Hanssen, Vestre Aker Høyre og Oslo bystyre, i Vinderenkrysset
Lars Asbjørn Hanssen, Vestre Aker bydelsutvalg, og jeg kjemper for i Vinderenkrysset i Akersposten 02.03.2012

Jeg vokste opp på Refstad, nederst i Groruddalen. En idyllisk blindvei med eneboliger, 100 meter fra Ringveien (nå Ring 3).

Jeg husker den dagen det ble satt opp støyskjerm mot Ringveien. Vi følte vi gikk inn i en oase av stillhet når vi kom på vår side av veggen.

Det var nok mer sannsynlig at jeg ville dø av forurensning enn i en bilulykke langs min skolevei. For selv om den gikk langs en av Norges mest trafikkerte veier, var den samtidig en av landets minst farlige: Langs en blindvei nærmest blottet for biler, gjennom støyskjermen, og deretter på et bredt fortau langs Ringveien til skolen.

På Vinderen er vi omkranset av trafikktunge veier: Ring 3, Sørkedalsveien og Slemdalsveien. Men det er ikke først og fremst forurensningen som bekymrer meg her. Det er Vinderenkrysset.

Vinderenkrysset er todelt med en fullstendig uregulert del og en del med lyskryss, T-banekryssing og tilhørende bommer.

En stor andel av Vinderen skoles 450 skolebarn passerer Vinderenkrysset hver dag. Det har nå blitt så farlig at

vi som foreldre har to refleksvest-kledde voksne som patruljerer krysset hver morgen. Nestenulykker er ingen nyhet, men når vi har hatt både ulykker og dødsulykker her nylig, er det på tide at vi ikke bare våkner, men også reagerer.

Ifølge konseptvalgutrendningen (KVU) for Vinderenkrysset, passerer det ca. 1000 biler gjennom krysset hver time i rushtiden morgen og ettermiddag. Når T-bane-bommen gjør at ingen kan passere krysset i ca. 20% av tiden, ryker det ut av ørene på enkelte travle bilister, og de klarer ikke motstå fristelsen for å kjøre på rødt lys.

Jeg har jobbet for nytt Vinderenkryss siden 2009, men det er de utholdende lokale kreftene som skal ha den største delen av æren for at det nå ser ut til at vi nå faktisk går mot en løsning for et planfritt Vinderenkryss. Politikerne i bydelsutvalget har kjempet i årevis. Foreldreutvalgets trafikkgruppe ved Vinderen skole har vekslet mellom frustrasjon, krigersk pågangsmot og oppgitthet, men jeg har vært imponert over at engasjementet aldri har sluppet taket.

Og selvsagt skal man ikke slutte å engasjere seg selv om ting tar tid. For nå er KVU’en til kvalitetssikring, og jeg er utrolig glad for at Byrådet foreslår at vi skal gå videre med et forprosjekt for Vinderenkrysset. For alle praktiske formål betyr det at Vinderenkrysset skal bygges om.

Det går ikke rasende fort, men små skritt i riktig retning er mye bedre enn ingen. Og disse skrittene er konkrete, og de går definitivt i riktig retning.

Mine barn vil ha sluttet på Vinderen skole når det nye krysset står ferdig, men med tanke på alle de små skrittene som skal gjennom krysset i årene som kommer, er det allikevel godt å vite at det lønner seg å engasjere seg i politikken.