Kommuneplanlykke!

Bjørvika og Oslo. Illustrasjon: Millimeterpress
Bjørvika og Oslo.
Illustrasjon: Millimeterpress

Det fins mange typer lykke. Familielykke. Babylykke. Ferielykke. Og så har jeg nylig oppdaget at det fins minst én til: Kommuneplanlykke.

Aldri hørt om kommuneplan, sier du? Ikke så rart. Det er først og fremst et verktøy som vi politikere og kommunens ansatte bruker når de skal jobbe med ulike prosjekter, slik at vi i hverdagen styrer kommunen i den retningen som vi har planlagt.

For eksempel sier den nye kommuneplanen for Oslo mot 2030 mye om hvordan vi ønsker at byen skal vokse, og hvordan den skal bli stadig grønnere, tryggere og triveligere for alle som bor her og for de som kommer på besøk.

For byutvikling skjer ikke tilfeldig. Vi har bestemt at vi ønsker at byen skal vokse innenfra sentrum og utover, slik at vi kan tilrettelegge gradvis mer med kollektivtrafikk, skoler, barnehager, idrettsanlegg, sykkelveier, parker, omsorgstilbud, butikker og mye mer.

Hvis vi hadde latt alle utviklere ukritisk gyve løs på ethvert ledig areal, ville vi risikert å hatt et dårlig tilbud til menneskene som skal bo i husene og ferdes i området. Vi kunne f.eks. hatt overfylte skoler noen steder og halvfulle andre steder. Heldigvis ønsker de fleste utbyggere heller ikke å bygge der hvor kollektivtilbudet i dag er dårligst og hvor nye skoler ennå ikke er planlagt, så innenfra-og-ut-prinsippet er det nokså stor enighet om.

Og så sier kommuneplanen at vi ønsker å transformere gamle industriområder til flotte boliger og moderne arbeidsplasser. Noe kjenner du kanskje igjen, som Aker Brygge, Nydalen og Ensjø.

Den byen Oslo er i dag er resultat av mange års langsiktig tenkning og noen djerve idéer. For eksempel var Bjørvika containerhavnen som Arbeiderpartiet ville bevare, og som både LO og NHO mente burde bestå av hensyn til arbeidsplassene. Det er vel liten tvil i dag om at Høyres fremsynte politikere fikk rett i at Fjordbyen var en usedvanlig god idé. Og det er mange tusen flere arbeidsplasser i Bjørvika i dag enn det noen gang var da området besto av kraner og containere.

Så selv om mange politikere beskyldes for å tenke kortsiktig, så viser byens utvikling siden årtusenskiftet at det heller har vært motsatt. Mine forgjengere fikk mye kjeft for å satse på et massivt byplangrep i Bjørvika, men sto imot, selv om flere av dem sluttet i Oslopolitikken lenge før transformasjonen var fullført. Og vi som sitter i rådhuset i dag, må gjøre vårt ytterste for å være like fremsynte, djerve og kloke som de som hadde jobben før oss, selv om det bare er valg hvert fjerde år. Det er godt å kunne bidra til å gjøre skam på mytene om den selvopptatte, korttenkte politikeren.

Kommuneplanen for Oslo frem mot 2030 viser også hvordan vi skal tillate bygging på en måte som gjør at stadig flere skal kunne bo ved kollektive knutepunkter, der hvor man i minst mulig grad skal være avhengig av bil i hverdagen.

For det er hverdagen som er viktigst. Hvor ligger nærmeste skole? Har du matbutikk i nærområdet? Hvordan kommer du deg til og fra jobb? Kan du dra til fritidsaktivitetene dine uten bil?

Gjør du som meg, tar T-banen til jobb, selv om du har bil i garasjen og parkeringsmulighet på jobb? Tall viser at stadig fler reiser kollektivt, og bilandelen går ned. For min del er det både et praktisk valg – det tar faktisk kortere tid med banen enn med bil – og et miljømessig riktig valg. For selv om jeg kjører elbil er det best for byen om min bil står trygt parkert hjemme, slik at andre som faktisk må kjøre bil, kommer raskere frem og forurenser mindre i kø. Når vi behandler kommuneplanen, ønsker jeg å legge opp til at enda flere skal reise kollektivt, ikke fordi de må, men fordi de vil.

Nå har jeg fortalt deg litt om hva en kommuneplan er, og hvordan den ser ut i Oslo. Den inneholder selvsagt mye, mye mer, og det har vært en stor ære å få lede arbeidet med planen i Oslo bystyre. Jeg har virkelig kost meg med å gjennomgå hvert eneste tema den berører. For jeg tar din og alle andres trivsel på alvor, uansett hvem du er, hvor du kommer fra og hvor du bor. Oslo skal være byen med det store hjertet, og jeg gjør mitt aller beste for at du skal merke at du er velkommen. Det er det som er kommuneplanlykke.

P.s.
Hvis du gir meg – Høyres #24 – en personstemme (kryss) eller en slenger (navnet mitt oppført på et annet partis liste) ved kommunevalget, kan det bli mer kommuneplanlykke de neste årene. Både for meg og for deg.