Aktivitetssoner: Med hjerte for marka, innbyggerne og byen.

Oslomarka er sammen med fjorden noe av det som gjør Oslo til en unik hovedstad og en fantastisk by å bo i. Jeg ønsker at flest mulig av Oslos innbyggere skal kunne få gode naturopplevelser, store doser frisk luft og aktivitet de kanskje ikke får ellers i sin hverdag.

Skjermdump fra Dagbladet.no 24.08.2015
Skjermdump fra Dagbladet.no 24.08.2015

Når byen vokser, er det viktig at vi som politikere ikke bare sørger for attraktive boområder, gode barnehager, skoler, parker og et godt kollektivtilbud. Vi skal også legge til rette for at mennesker i alle aldre og med ulik bakgrunn skal ha mulighet til å leve innholdsrike og aktive liv.

Byutviklingskomitéen i Oslo bystyre vedtok denne uken med stort flertall at vi ønsker aktivitetssoner en rekke steder i overgangen mellom bebyggelsen og marka i alle deler av byen. Det innebærer å kunne tillate enkelte mindre tiltak som kan bidra til mye aktivitet og glede blant mennesker som i dag kanskje ikke er særlig aktive brukere av marka. Vedtaket inneholder strenge retningslinjer for bevaring av natur- og verneverdier og tilpasning til eksisterende terreng.

I vår by bor det mange naturglade mennesker som trives på lange turer med ryggsekk og matpakke i marka. Det er flott. Kjersti Eidem Dyrhaug beskriver i Dagbladet 21. august også andre, som sopp-plukkere og fiskere, fuglekikkere og fjortiser på telttur. Og selv om de er forskjellige, har de alle det til felles at de bruker marka slik den er i dag. Det vil de også kunne fortsette med etter at vi nå vedtar ny kommuneplan for Oslo mot 2030, hvor aktivitetssonene inngår.

For byen vår har de siste årene blitt stadig større og stadig mer mangfoldig. Iblant oss finner du barn som ikke ønsker å drive organisert idrett i sitt lokale idrettslag, men som kanskje kan kose seg i en morsom akebakke eller på en liten ball-løkke i skogkanten, langt fra sentrum.

Iblant oss finner du også ungdom som ikke bruker marka i særlig stor grad. Noen sliter med rusproblemer eller atferdsutfordringer, og trenger kanskje mer enn noen å komme seg ut av bykjernen og inn i naturen. Men selv om det kan være aldri så hyggelig, så er det ikke alle som har lyst til å vandre, padle, fiske eller plukke sopp. Kanskje de vil komme til marka om vi tilrettelegger en klatrevegg eller en liten løype for terrengsykling, atskilt fra stier og fiskevann?

Dyrhaug tror ikke ungdommen vil oppdage marka av den grunn, men jeg er mer optimistisk. Jeg tror det er nettopp det som vil skje, og jeg syns vi skylder våre innbyggere å gjøre et forsøk, gjennom å tilføre litt flere muligheter til å nyte friluftslivet enn i dag. En større bredde, hvor tradisjonelle og nye markabrukere kan ha glede av den samme friske luften og være aktive – på sin egen måte. Det ene utelukker ikke det andre, og det ene ødelegger ikke for det andre.

Og selv om det stemmer at rullestolbrukere også bruker marka, så kan jeg, etter å ha trillet tvillingvogn i noen år, med hånden på hjertet si at marka ikke er like godt tilrettelagt for alle. Vi bør definitivt lage noen flere godt planerte turveier og ikke minst hyggelige, tilrettelagte rasteplasser i områder nær utfartsparkeringene. Det syns jeg vi skylder våre innbyggere med nedsatt funksjonsevne og familier med barnevogn, som verken har kano eller ryggsekk.

Når raseriet tar overhånd, bruker Dyrhaug begreper som «anleggsplass», «en mur av anlegg», og det fremstilles som om det blir kronglete å komme inn i skogen. Dette er på ingen måte en korrekt beskrivelse av fremtidens aktivitetssoner.

Jeg synes det er synd at saklighetsnivået ikke er like høyt som pulsen, og spesielt at Dyrhaug gjør dette til en debatt om øst og vest. For selv om Dyrhaug hevder det, så er det ikke slik at østkanten er hardere presset til boligbygging enn vestkanten. De siste ti årene har det vært bygget flere boliger i hver eneste av de vestlige bydelene enn i noen av bydelene i øst og syd. Bare i nord, altså i Groruddalen, har det vært bygget mindre enn i syd og øst.

Når vi utvikler byen, møter vi stadig mennesker som er bekymret for at deres nærmiljø skal forringes av at vi legger til rette for at flere mennesker skal kunne bo, leve og trives her. Det er forståelig. Men marka tilhører oss alle, og den bør kunne brukes av alle. Som ansvarlig politiker er det min og mine kollegers oppgave å ivareta hensynene både til de som bor her og bruker marka i dag, og til de som ikke tar del i debatten eller roper høyest.

Jeg stemmer for aktivitetssoner fordi jeg har hjerte for marka, for alle innbyggerne våre, og for byen.

Innlegget sto først på trykk på Dagbladet Meninger 24.08.2015