Det er lett å snuble

Jeg deltok i NRK Debatten 15. oktober 2015 om temaet bevæpning av politiet.
Jeg deltok i NRK Debatten 15. oktober 2015 om temaet bevæpning av politiet.

Det er lett å snuble, og som regel merker man det når det skjer. Men nylig erfarte jeg at det er mulig å snuble i ord uten en gang å merke det. Før i ettertid.

Jeg deltok i «Debatten» på NRK1, om bevæpning av politiet. Det er et tema jeg mener mye om, og som jeg har skrevet litt om både her på bloggen og i ulike medier:

https://oslojenta.com/2014/11/29/bevaepning-og-nostalgi/
https://oslojenta.com/2012/11/15/bevaepning-beskytter/
https://oslojenta.com/2013/01/23/husbrak-eller-drap/

Veldig forenklet mener jeg at politiet bør være permanent bevæpnet, fordi det gjør dem i stand til å gjøre jobben sin uten å sette sitt eget og uskyldige menneskers liv i fare. Når en situasjon plutselig og uventet blir høydramatisk, er det ingen hjelp i å ha våpenet liggende nedlåst i en bil rundt hjørnet.

I etterkant av debatten fikk jeg utrolig mange positive tilbakemeldinger. Kolleger fra flere partier har rost innsatsen min, og jeg fikk høre at de mente jeg kom med gode, konkrete eksempler som underbygget mitt standpunkt.

Panelet under Debatten 15.10.2015.
Panelet under Debatten 15.10.2015.

Spesielt mange politifolk og deres nærmeste – fra hele landet – har kommentert debatten på Facebook, og sendt meg et stort antall hyggelige tekstmeldinger og e-poster. I all hovedsak syntes de det var flott at noen endelig viste at de forsto hvordan deres hverdag fortoner seg, og de har vist en overveldende takknemmelighet for at jeg tar til orde for at de skal kunne få det verktøyet de selv mener de trenger. Jeg satte stor pris på hver eneste en av tilbakemeldingene.

Jeg har diskutert temaet bevæpning med mange, og i mange situasjoner. Noen er enige med meg, andre uenige. Det respekterer jeg selvsagt.

Det jeg ikke har opplevd tidligere, var at jeg gjennom mitt innlegg i bevæpningsdebatten, gjorde en stor gruppe mennesker urett. Noen som så innslaget mener at jeg gjennom å snakke om oppdrag hvor politiet møter alvorlig psykisk syke mennesker som truer med våpen, stigmatiserte alle psykisk syke. Det var selvsagt ikke min intensjon. Jeg mener naturligvis ikke at psykisk syke mennesker på generelt grunnlag må anses for å være farlige, og syns det er leit at noen har oppfattet mine uttalelser slik. Jeg forstår at jeg må finne klokere måter å snakke om dette på, slik at mennesker som allerede sliter ikke skal oppleve en ekstra belastning ved å føle seg stigmatisert.

Temaet er åpenbart vanskelig å diskutere. Heldigvis har det vært gjort mye forskning som kan være av interesse. Jeg har lest en rekke forskningsartikler om temaet.

For eksempel viser studien «Schizofreni og vold»  av forskerne Rasmussen og Levander i Tidsskrift for Den norske legeforening (2002) at «menn med alvorlig psykisk lidelse har høyere risiko for kriminell atferd og betydelig høyere risiko for å begå voldskriminalitet enn andre menn. For kvinner er resultatene enda mer uttalte.»

Videre kan man i samme artikkel lese om forskning fra flere land:
«I Sverige rapporterte Lindqvist at 31 % av dem som begikk drap, hadde en alvorlig sinnslidelse eller hjerneskade, og i Danmark fant Gottlieb og medarbeidere at 20 % av mennene og 40 % av kvinnene som begikk drap var diagnostisert som psykotiske. I Finland rapporterte Eronen og medarbeidere at risikoen for å begå drap var sju ganger større for menn med schizofreni uten alkoholmisbruk enn for den generelle befolkningen. Risikoen var 17 ganger større for menn med schizofreni og alkoholmisbruk. Diagnosen antisosial personlighetsforstyrrelse økte risikoen 20 ganger. Flere studier tyder på at kombinasjonen alvorlig sinnslidelse og misbrukerproblematikk fører til økt risiko for voldsatferd.»

Forskerne Bachmann, Fosse og Bjørkly viser i studien «Rusmidler og vold blant menn med alvorlige psykiske lidelser» i tidsskriftet Sykepleien (2015) til at «befolkningsstudier har vist en noe større risiko for voldsutøvelse hos personer med alvorlige psykiske lidelser som schizofreni, andre psykoselidelser, bipolar lidelse og alvorlige personlighetsforstyrrelser.»

Forskerne konkluderer med at bruk av alkohol og cannabis i kombinasjon med vrangforestillinger kan gi en markant høyere risiko for voldsutøvelse hos mennesker med alvorlig psykisk lidelse.

Politiet treffer mange mennesker som sliter med psykiske lidelser. Jeg syns innlegget «Politiets arbeid med psykisk syke» fra nettsiden til Follo politidistrikt viser hvor mye medmenneskelighet og omsorg som ligger i politiets daglige arbeid. Dette endrer seg ikke om politiet er bevæpnet. I mange tilfeller tar politibetjentene av seg våpenet når de er på slike oppdrag, på samme måte som når de skal besøke en barnehage eller et sted hvor det er mest hensiktsmessig å være uten.

Jeg kommer ikke til å slutte å argumentere for at politiet bør være bevæpnet. Jeg kommer heller ikke til å slutte å si at politiet av og til, helt uforberedt, kommer opp i situasjoner hvor personer truer med våpen. Jeg fastholder, med bakgrunn både fra forskning og politiets egne erfaringer, at en del av de alvorlige voldsepisodene politiet opplever i sin hverdag omfatter personer med alvorlige psykiske lidelser, ofte sterkt påvirket av rusmidler. -Men jeg beklager at jeg har gjort noen såret, lei seg eller sinte. Og så kommer jeg garantert til å tenke på hvordan jeg ordlegger meg når jeg går inn i neste debatt om temaet.

Jeg har personlige erfaringer med flere varianter av psykisk sykdom nært innpå meg, og vet hvor vond og fortvilet situasjonen kan oppleves, både for den som kjenner det på kroppen og for familie og venner som også rammes. Jeg ønsker at mennesker som sliter psykisk skal oppleve at de blir sett, verdsatt og at de får nødvendig hjelp. Samtidig ønsker jeg at personer som lever i forhold hvor de blir utsatt for både psykisk og fysisk vold, skal få hjelp.

Som politiker må jeg tørre å ta ordet også når temaene er krevende, og hvor mulighetene for å bli misforstått er til stede. Personer som kjenner meg, vet at jeg er seriøs, grundig og har et stort hjerte for de svakeste blant oss.

Jeg forstår at det er lett å tolke noen i verste mening. Og jeg har erfart tilstrekkelig mange ganger at det også er lett å skrive nedsettende om andre.

Selv håper jeg at de som ser ut til å finne glede i å henge meg ut i sosiale medier både leser det jeg har skrevet, forsøker å sette seg inn i hva jeg faktisk prøver å si. Kanskje de også reflekterer over om uthengig bidrar til å skape en god debatt om et vanskelig tema. Denne artikkelen om mobbing kan kanskje være til ettertanke? Jeg er i hvert fall lett å få tak i om noen skulle ønske å slå av en hyggelig prat.